40 bygdeallmenninger er tilsluttet Norsk Almenningsforbund. Disse representerer ca. 15.000 bruksberettigete.

Bygdealmenninger

Et forvaltningssystem som har innført:

    • Langsiktig og flersidig ressursutnyttelse
    • Biologisk og økonomisk stabilitet
    • Bygdeorientert næringsliv

 

Definisjon

En bygdeallmenning er et skog- eller fjellområde hvor jordbrukseiendommer har bruksrett, og jordeiendommer i fellesskap har eiendomsrett.

Rettsforholdene bygger på gammel sedvane nedfelt i lovverket.

Opprinnelse

Bruksrettighetene har bestått fra gammel tid og omtales som Gula- og Frostatingslovene. Disse rettighetene har bestått uavhengig av skiftende eierskap.

Eiendomsretten til bygdeallmenningene har oppstått på forskjellig vis. Eiendomsretten er i noen allmenninger kjøpt og betalt av de bruksberettigede. I en del allmenninger er eiendomsretten anerkjent uten at kjøp har funnet sted.

Beliggenhet

De sentrale allmenningsområdene er Østlandet og Midt-Norge hvor vi finner bygdeallmenninger på Romerike, Hadeland, Toten, Hedmarken, Gudbrandsdalen og i Sør- og Nord-Trøndelag. Det fins også mindre bygdeallmenninger ellers i landet, særlig på Vestlandet.

Eierform – bruksrettsytelser - ‹‹utbyttefordeling››

Bygdeallmenning er privat eiendom hvor eiendomsretten tillegger minst halvparten av de jordbrukseiendommene som fra gammel tid har bruksrett i allmenningene. Dersom en bruksberettiget eiendom slutter med jordbruksdrift, mister den både bruksretten og eiendomsretten.

De fornybare ressurser i allmenningen har de bruksberettigede krav på å kunne bruke til å tilfredsstille de behov som oppstår ved jordbruksdrifta på gården. Slike behov eller formål er:

    • trevirke til bolighus for bruker og arbeidskraft
    • trevirke til driftsbygninger, ved og gjerder
    • beite for husdyra
    • småviltjakt og fiske for bruker med husstand

Er ressursene for knappe i forhold til det samlede behov, må tildeling avkortes.
Altså: Ytelser fra allmenningen skjer ut fra jordbruksmessig behov og allmenningens ressursgrunnlag.

Ressursgrunnlag

Vi har i Norge i alt 52 bygdeallmenninger og 7 statsallmenninger som drives som bygdeallmenninger.

Samlet ressursgrunnlag er:

                                   Tot. areal         Under skoggrense      Produktiv skog

Areal i mill. daa          7,5                   2,7                              2,0

Tilvekst: I overkant av 0,5 mill. m³.

Årlig avvirkning: ca 0,4 mill. m³.

Det produktive skogareal utgjør knapt 3% av landets produktive skogareal, men i de områdene som har bygdeallmenninger, er vanligvis disse den dominerende skogeieren.

Virksomhet

Basis for allmenningenes virksomhet er forvaltning av de naturgitte ressurser, hvor skogbruk, beite, seterdrift, jakt og fiske er de mest sentrale former for ressursutnyttelse.

Årlig avvirkes ca 0,4 mill. m³ med førstehåndsverdi på ca 160 mill. kroner.

Det er gjort beregninger som viser at husdyrbeite tar ut verdier i størrelsesorden 55 mill. kroner (1989).

Samlet utgjør inntektene fra jakt og fiske ca 5 mill. kroner.

Utleie av tomter til fritidsbebyggelse og reiselivsbasert virksomhet hat etter hvert blitt betydelig i en del allmenninger. Likeledes tilretteleggelse for friluftsliv og opplevelsestilbud i form av skiløyper, turstier, alpinanlegg etc.

Andre former for ressursutnyttelse er uttak av torv og grus.

Mange allmenninger driver former for trelastindustri med til dels betydelig videreforedling. Sagbruksvirksomheten baseres på eget og innkjøpt tømmer.

Sagbrukene foredler ca 400 000 m³ tømmer som sammen med innkjøpt skurlast gir råstoff for høvlerivirksomhet og videreforedling.

En del allmenninger driver trelastindustri i fellesskap organisert som andelslag eller aksjeselskap. Sentrale fellesbruk er Brumund Sag, Gran Tre, Hedalm Trelast A/S og Romerike Trelast A/S. Disse bruk og trelastbrukene til bl.a. Lunner og Ringsaker allmenninger driver trelasteksport.

Hedalm Anebyhus A/S eies av Hedalm A/S som eies av Hedmarksallmenningene.

Mange allmenninger driver betydelige byggevareforretninger.

På Romerike driver en allmenning mølle og innkjøpslag.

Denne mangfoldige virksomhet gjør at allmenningene er sentrale når det gjelder sysselsetting i sine distrikter.

Lovgivning, forvaltning og administrasjon

Allmenningene reguleres gjennom ‹‹Lov om bygdeallmenninger›› som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1992 og trådte i kraft fra 01.01.93. Landbruksdepartementet kan på enkelte områder gi nærmere retningslinjer til gjennomføring av loven med forskrifter eller rundskriv.

Forvaltningen av en bygdeallmenning ligger i styret. Det representerer både eier- og bruksrettsinteressene. Forvaltningen skal ha som siktemål å opprettholde allmenningen som en fellesressurs for de eiendomsberettigete og bruksberettigete, og dernest til beste for bosetning, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv i det bygdelag allmenningen ligger til.

Styret har myndighet til å avgjøre alle spørsmål i forbindelse med allmenningens forvaltning og drift.

Styret velges av og blant de bruksberettigete. I allmenning der eiendomsretten og bruksretten ikke er sammenfallende, velges styret av og blant de eiendoms- og bruksberettigede.

Årsmøtets myndighet er begrenset. Utskifting av styremedlemmer kan bare skje gjennom ordinært valg annet hvert år, hvor valgkomitéen spiller en sentral rolle. Valgperioden er fire år.

Departementet har rett til å la seg representere på årsmøtet uten stemmerett.

Alle skogallmenningene skal ha en skogbruksplan og en skogbruksutdannet bestyrer som har myndighet til å drive skogen i henhold til skogbruksplanen. Overordnet myndighet er Landbruksdepartementet. Videre skal alle allmenninger ha bruksregler for forvaltning og bruk av allmenningen, herunder regler om beite, jakt og fiske, prisavslag ved kjøp av trevirke, nærmere bestemmelser om disponering av overskudd, regler om motorisert ferdsel m.v.

Bruksregler skal godkjennes av departementet. Godkjente bruksregler er bindende for styret og de eiendoms- og bruksberettigede.

Allmenningene er pålagt å føre eget regnskap som skal revideres av autorisert revisor. Overskuddet skal først brukes til sikring og forbedring av allmenningen med sikte på best mulig utnyttelse av produksjonsmulighetene og dekning av de eiendoms- og bruksberettigedes fremtidige behov.

Allmenningskassens overskudd kan videre nyttes til:

    • Igangsetting, opprettholdelse og eventuelt utvidelse av foredlingsvirksomhet og forretningsvirksomhet i tilknytning til allmenningens drift
    • Det kan avsettes midler til ulike tiltak knyttet til naturmiljø og friluftsliv
    • Det kan avsettes midler til rabatt- og bidragsordninger
    • Det kan avsettes midler til fond for spesielle formål
    • Det kan bevilges tilskudd til allmennyttige formål innen allmenningsbygdelaget
    • Det kan med departementets samtykke foretas utdeling av kontantutbytte

For øvrig kan overskuddet disponeres innenfor rammen av vanlig forretningsmessig drift.

Administrasjon og styre i den enkelte allmenning har ansvar for at allmenningen brukes og drives i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser fattet av overordnet myndighet eller styret.

Forvaltning av bygdeallmenningene er underlagt Landbruksdepartementets kontroll ved egen skoginspektør.

Overtredelser av bestemmelsene i Lov om bygdeallmenninger, av bruksregler godkjent av departementet, eller påbud eller forbud gitt av departementet eller av allmenningsstyret med hjemmel i Lov om bygdeallmenninger, straffes med bøter, eller bortfall av bruksrett for bestemt tidsrom.

Både departementet og allmenningsstyret er påtaleberettiget.

Norsk Almenningsforbund

40 bygdeallmenninger er tilsluttet Norsk Allmenningsforbund. Disse representerer ca. 15.000 bruksberettigete.

Forbundets mål er: Å ivareta de bruksberettigedes felles interesser overfor offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig, samt fremme samarbeid og samordning mellom allmenningene og styrke det faglige nivå.

Ved siden av samordningen gjennom forbundet, er det til dels etablert regionale samarbeidsutvalg og felles trelastindustri.

Forbundet ledes av styre på 6 personer med et sekretariat.

Forbundet samarbeider med andre faglige og ideelle organisasjoner. Bl.a. er de fleste allmenningene medlemmer i skogeiersamvirket.

Resultat av dette eier- og forvaltningssystemet

Allmenningene er et eier- og forvaltningssystem for utmark som er ganske enestående. Systemet har medført en flersidig ressursutnyttelse med langsiktig perspektiv, og stabile bedrifter med stor kontinuitet i styre og bemanning.

Allmenningene har stor betydning for sysselsettingen i distriktene.

Ingen forvaltningsform i skogbruket har gitt større grunnlag for lokal verdiskapning og arbeidsplasser i bygdene i forhold til ressursene enn bygdeallmenningene.

Mange allmenninger har også påtatt seg betydelige samfunnsmessige oppgaver der ressursgrunnlaget har gjort det mulig. Eksempelvis sørget for elektrisitetsforsyning i bygda, tatt ansvar for samfunnshus og ellers på mange måter gitt bidrag til fellesskapet utover de bruksberettigede.

Allmenningsrettens direkte betydning for de bruksberettigede varierer med den enkelte allmennings ressursgrunnlag og drift, og med den aktivitet og dermed behov den enkelte bruksberettigete har. Totalt betyr allmenningsretten mye for de bruksberettigete i forbindelse med investeringer og i den daglige driften av gården.

Allmenningene har således stor økonomisk og samfunnsmessig betydning for bygder med allmenninger.